Besvarte spørsmål.

Alt du trenger å vite om dataene dine på nettet: Hvor de kommer fra, hvem som har tilgang til dem, og hvordan du kan beskytte dem. Svar fra ekspertene

Kan jeg forhindre at bestemt informasjon blir delt?

Michael Littger, Managing Director for det tyske initiativet for internettsikkerhet kalt Deutschland sicher im Netz (DsiN): «Jeg kan selvfølgelig velge hvilke data jeg oppgir. Men jeg har begrenset innvirkning på de tekniske dataene som opprettes når jeg surfer på nettet. Jeg kan avvise eller slette informasjonskapsler. Jeg kan også skjule IP-adressen min relativt lett med de riktige programmene. Og hvis jeg ikke vil at smarthøyttaleren i stuen min passivt skal lytte mens den venter på en aktiveringskommando, kan jeg alltids slå den av.»

Hvem er faktisk interessert i dataene mine, og hvorfor?

Michael Littger, DsiN: «Brukerdata er ekstremt verdifulle for bedrifter. De samler inn dataene som genereres når folk bruker tjenestene deres, for å gjøre produktene sine bedre eller produsere mer målrettet annonsering. Nettkriminelle er dessverre også interesserte i brukerdata, og de kan prøve å bruke dataene til å utpresse enkeltpersoner eller angripe bankkontoene deres. Og vi må ikke glemme bruken av personopplysninger av politimyndigheter, for eksempel politiet. Enkeltpersoners nettleserlogger kan deles i tilknytning til etterforskninger – men bare ved bruk av en rettskjennelse.»

Hvordan kan kriminelle få tilgang til informasjonen min?

Stephan Micklitz, Director of Engineering på Googles team for personvern og sikkerhet: «De to mest brukte metodene for ulovlig tilegning av brukerdata er nettfisking og hacking. Nettfisking går ut på å lure brukere til å oppgi informasjonen sin frivillig – for eksempel ved å opprette et falskt banknettsted der brukere skriver inn kontoinformasjonen sin i god tro. Hacking er når angripere bruker skadelig programvare for å få tilgang til kontoer. Nettkriminelle bruker ofte en kombinasjon av disse to metodene.»

Hjelp, kontoen min er blitt hacket! Hva gjør jeg?

Michael Littger, DsiN: «Først ville jeg kontaktet kontoleverandøren min og endret passordet mitt. Når det gjelder svært sensitive kontoer, for eksempel bankkontoer, kan det også være lurt å stenge dem i en kort periode. For å gjøre det lettere å gjenopprette kontoen, er det lurt å ha en alternativ e-postadresse eller et alternativt telefonnummer som selskapet kan bruke for å kontakte deg. Etter gjenoppretting av kontoen ville jeg brukt bestemte verktøy for å få en oversikt over skadeomfanget. Jeg ville også gått til politiet og anmeldt saken – jeg er tross alt blitt utsatt for en kriminell handling.»

Er jeg mer utsatt for angrep på en smarttelefon enn en datamaskin?

Mark Risher, Director of Product Management for internettsikkerhet hos Google: «Smarttelefoner har innebygd beskyttelse mot mange av truslene som tidligere førte til problemer på datamaskiner. Under utviklingen av operativsystemer for smarttelefoner har ulike selskaper, for eksempel Google, dratt nytte av tidligere erfaringer. Men jeg anbefaler brukere på det sterkeste å alltid ha skjermlåsen aktivert. De fleste har alltid med seg smarttelefonen når de drar hjemmefra, noe som gjør dem utsatt for tyveri.»

Hvor komplisert bør passordet mitt være?

Michael Littger, DsiN: «Et sterkt passord bør være et ord du ikke finner i ordboken, og det bør bestå av en blanding av bokstaver, tall og spesialtegn. På opplæringskursene våre lærer vi deltakerne enkle triks for å lage sterke passord som er enkle å huske. Her er en enkel metode: Jeg tenker på en setning, for eksempel 'Kompisen min Walter ble født i 1996!' Deretter slår jeg sammen alle de første bokstavene og tallene: KmWbfi1996! En annen metode er den vi kaller treordsregelen: Jeg tenker på tre ord som oppsummerer en minneverdig hendelse i livet mitt. 'FruTivoli1994' kan for eksempel være passordet til noen som møtte konen sin på et tivoli i 1994.»

Hvor nyttig er passordlagring?

Tadek Pietraszek, Principal Software Engineer for brukerkontosikkerhet: «Mange bruker det samme passordet for flere kontoer for å slippe å huske mange passord på én gang. Men hvis angripere oppdager dette passordet, utsetter det flere andre kontoer for sikkerhetstrusler. Derfor anbefaler vi at brukere aldri bruker det samme passordet flere ganger. Det er også vanlig at brukere utilsiktet skriver inn et passord på et nettsted som er utviklet av svindlere – spesielt hvis de bruker dette passordet ofte. Bruk av passordlagring løser begge disse problemene. For det første slipper du å huske passordene dine, og på den måten blir du ikke fristet til å bruke dem om igjen. Og for det andre bruker passordlagring bare de riktige passordene for de riktige kontoene – i motsetning til mennesker faller ikke funksjonen for falske nettsteder. Men det er viktig å bare bruke passordlagring fra redelige selskaper, for eksempel Dashlane, Keeper eller funksjonen for passordlagring som er innebygd i Google Chrome-nettleseren.»

Kunst: Jan von Holleben. Bilder: DsiN/Thomas Rafalzyk, Conny Mirbach (3)